"Jeg elsker deg, bestisser forever!"

Hva skjer med at alle skal bevise skriftlig at de er glade i hverandre?
Facebook: På "Hva gjør du akkurat nå?"
Nettby: I Dagbok og profil og status
Msn: I kallenavn eller personlig melding.

Er ikke folk klar over at det betyr så mye mer når du sier det face-to-face enn å gjemme deg bak en data skjerm?

Bare prøv. Si til folk at du er glad i dem litt oftere.

Unnskyld at jeg lever?

Jeg var hos frisøren i dag.
Alt hun gjorde unnskyldte hun, og jeg skjønner ikke hvorfor?
"Jeg klipte det rett av der jeg.. For det var jo litt slitt uansett"
De er da fagfolk, og jeg stoler på deres valg, så lenge de spørr først.

Er det sånn at alle unnskylder seg, fordi de er redd for å bli bemerket på at de gjør noe feil?

Lite nytt.

Ikke noe nytt.
Alt er veldig veldig bra for tiden faktisk!

Det irriterer meg litt at en gammel venninne har lagt meg til som venn på Facebook men egentlig ikke vil være en av mine venner.
Hun vil ikke svare på hvorfor hun la meg til eller hvorfor hun ikke vil snakke med meg heller.

Teit.

YouTube - humørspreder

Se og le. Jeg ler like godt hver gang!

Noen andre som vet om noe morsomt på youtube?

Samtale med henne

Det hjalp ikke en møkk.
Skjønner ikke hvorfor jeg forventet en virkning.
Det ble ikke værre egentlig, men ikke en dritt bedre heller.
Men nå som jeg rev opp i alt kom en liten bølge med følelser da.
Håper det ordner seg.

Har du noen tips?

Slit.

Det er så vanvittig mye å gjøre denne uka.
- 2 dager med jobb.
- 2 innleveringer på skolen.
- Pluss at jeg skal ha en snakk med henne.
I tilegg skal alt skje innen torsdag.

Noen som vil ta over litt?

I skyggen av henne

Det er utrolig hvor understreket den følelsen av at noen har satt dypere spor hos andre folk enn det du selv har ved at de kaller deg feil navn.
I hvertfall når det i tilegg er HENNES navn.
Navnet til hun jeg føler jeg lever i skyggen av.
Det plager meg så sykt, det ødelegger humøret totalt.
Jeg blir ikke sur, for all del. Bare lei meg.

Red - Pieces

Denne sangen er det lenge siden jeg har hørt! Fant den på en annen blogg. Den forteller akuratt hva jeg føler. Den gjorde det da, og den gjør det enda. For samme personen som jeg har følt det slik for siden 8 klasse. Det er lenge det. Den gir meg fortsatt frysninger fordi den er fin og fordi den har så "rett".

Har du en sang som sier akk hva du føler/tenker?

My Heroine ♥

Har du noen gang tenkt over hvor avhengi mennesker kan bli av hverandre?
Det er helt sykt hvor mye man etter en tid kan trenge noen.

Jeg er avhengi av eneklt personer, og bare det å ha noen rundt meg.
Hvis jeg er alene i 30 min uten noen å snakke med (inkl meldinger, msn osv),
så blir jeg lei meg.

Hvorfor?
Jeg kan ærlig inrømme at jeg er avhengi av oppmerksomhet.

Det er spesielt en jeg ikke kunne klart meg uten.
Kjæresten min gjør at jeg vil stå opp å gjøre en innsats, hver dag.
Han får meg til å ville gå igjennom hele dagen, bare for å kunne være med ham i slutten av uka. Gutten jeg snakker om kan få meg til å le i en hver situasjon.

Det er han som kan gjøre meg sintere enn sintest,
men det er bare han som kan ordne det igjen.
Gleder meg til vi kan være sammen hver dag.♥

Føler du slik for noen?

Noen å leve opp til.

Det kan være veldig positivt å ha noen å leve opp til.
Noen å følge, og prøve å "overgå".
Da setter man seg mål og klarer kanskje å prestere bedre enn det du ellers ville gjort.

For meg er det andreledes.
Jeg har mange mål, og jeg klarer å nå dem om jeg bare har rett fokus.
Men den jeg prøver å leve opp til har en negativ virkning.

Vi er forskjelige - du og jeg.
Jeg føler jeg må prestere likt som deg, aller helst prestere mye bedre.

Inntil jeg havnet i denne posisjonen følte jeg at jeg kunne takle hva som helst,
at jeg kunne nå hvilke mål jeg ville. Jeg følte meg uovervinnelig.
Så kom du inn i bildet.


♠ Bedre karakterer
♠ Får lettere kontakt med andre
♠ Gjør ting husker
Rett og slett et menneske man legger bedre merke til enn meg.
Jeg har jo gode karakterer, jeg kommer godt ut med andre mennesker,
men du ligger hakker over, og det plager meg.

Har du noen gang hatt et forbilde som er uoppnåelig?

Introduksjon.

Jeg vet ikke enda om jeg vil fortelle hvem jeg er.
Da kan jeg plutselig ikke skrive alt jeg tenker og føler lenger.
Jeg tenker faktisk alt for mye.
Mer enn jeg har godt av, og jeg vet det.
Men likevel klarer jeg ikke la være.

Jeg er glad ikke alle vet hva jeg tenker og føler.
Da tror jeg mange hadde blitt redde.
Fasaden min - den er jeg flink til å opprettholde.