Ny down periode.

I går gikk det til helvette igjen.
En liten ubetydelig episode fikk meg til å innse hvor mange jeg har mistet som venner den siste tiden, og det fikk meg til å tenke på hvorfor.

Er jeg for kjedelig?
Er jeg så flørtete at folk dropper meg, for å skåne seg selv?

Det har skjedd før, og det var det som skjedde i går.
Jeg er klar over at jeg flørter mye, og derfor advarer jeg mot å falle for meg, og da er det noen som velger å kutte meg ut.

Det er en stor del av personligheten min, desverre, og derfor svir deg veldig når det er noe sånt som får folk til å velge meg bort.

Hvorfor flørter jeg mye?

Jeg vet jeg ser bra ut, sånn seriøst.
Jeg syntes ikke jeg noe bedre enn andre, men føler jeg ser bra ut liksom.

MEN jeg føler at personlighetsmessig har jeg lite å tilby.
- Jeg er ganske smart
- Jeg er snill og forståelsesfull

Og det er det jeg har og si.

Jeg er sjenert, og snakker ikke med folk jeg ikke kjenner, derfor tar jeg kontakt med mange via nettet i stede, og jeg har funnet flere fantastiske personer der.

Men siden jeg føler meg så ubetydelig viktig, så er jeg redd for å miste de som betyr noe.
Jeg er LIVREDD for å ende opp alene, for jeg vet at psyken min ikke ville tålt det.

Si alle droppet meg nå, i løpet av en mnd. Det ville tatt flere mnd før jeg PRØVDE å ta kontakt med noen av to grunner.
- Jeg er STA, jeg vil klare meg selv.
- Jeg tørr ikke.

Jeg tror ikke mine venner VIL droppe meg, for jeg vet hvor snille og bra de er, men hva om de blir lei meg?

Alt går til helvette.

Lenge siden jeg har blogget.
Men jeg syntes ikke jeg skal blogge når det ikke er nioe å blogge om.

Så nå har det jo selvfølgelig skjedd noe da.
Eller.. Det har ikke det, alt bare raser sammen.

SKOLE:
Jeg klarer meg bra på skolen, som alltid. Men jeg pendler. 1,5 time med buss hver vei.
altså 3 timer buss hver dag. Det vil si atjeg er borte fra huset hjemme fra kl 6 om morgenen, til halv 5 på ettermiddagen. Så kommer jeg hjem og da er det lekser. Så jeg har lenge visst jeg måtte flytte nærmere.

JOBB:
Jeg får ingen vakter hele sommer, så jeg må finne meg ny jobb.
Jeg har sendt 11 søknader, har fåt svcar på KUN 2, og begge var nei.
Jeg MÅ ha jobb, fordi jeg er blakk, og jeg skal jo flytte, så må ha en "backup-konto" og penger til depositum og møbler.

FLYTTING:
Vi har få krav, men alikvell får vi ikke noe.
Enten er det vi ringer på alt utleid, ellers får vi nei etter å ha vært der.

SOSIALT:
Jeg føler meg som verdens kjedeligste person, fordi jeg føler ingen vil ha noe med meg å gjøre lenger. Jeg er jo med typen, men det er på en måte en selvfølge at vi er sammen.
Jeg er ikke bestevenninnen til NOEN lenger, og jeg pleide å være det for tre jenter.
Ingen snakker til meg ved mindre de MÅ, og ingen spørr hvordan jeg har det, for det tror de at de vet.

Jeg blit ALDRI bedt på fest. De gangene jeg er ute er det fordi kjæresten min blir bedt, g da får "dama hans" være med. Ingen som merker forskjellen på om jeg er der eller ikke. Jeg kan spørre venninner om det skjer noe og de sier de ikke vet om noe, men de drar ut på fest likevel.

Dere tenker sikkert at det går på mitt iniativ å. Men det er ALLTID jeg som må starte samtaler, og det er INGEN som prøver å holde den gående med meg.

Hun jeg er nærmest nå spurte meg litt om det at jeg er bi her om dagen. Og jeg tenkte at "endelig er det noen som har insett at det er en viktig del av meg". Men det, som alt annet, endte med at JEG måtte prøve å holde samtalen i gang.

SELVFØLELSE:
Nede. Som sagt føler jeg meg uintresang. Et tomt skall. Pen, men that's it. Jeg føler ingen ser meg, at ingen ser at jeg er der, og trenger folk rundt meg. Jeg virker sikkert suksessfull på mange fronter, men det betyr ikke at jeg har det bra inni meg.

Hva er galt med meg?

Jeg savner noe..

Jeg har flere utrolige venner. Men i det siste har jeg tenkt mye.
Jeg har EN gutte venn igjen, en eneste ordentlig.
Jeg savner flere. Jeg savner å kunne ha seriøse samtaler,
Jeg savner å kunne tulle. Jeg tenkte på det veldig hardt nå.
Jeg har klump i halsen og gondt i magen.

Kunne virkelig ønske jeg hadde gutter å henge med på fritiden.
Ikke fordi jenter ikke er bra nok, men det er noe HELT annet.
Mulig jeg er veldig sentimental nå, men det er fakta.

Gutta jeg savner dere.

Jeg savner noen som ikke bare ser pupper og et pent ansikt.
Jeg vil ha noen som ser meg for den jeg er, som kan le av meg,
drite seg ut med meg, og som vil noe annet enn i buksa på meg.

I'm dead serious.

Mission:
Jeg skal få kontakten med de beste jeg hadde før,
og i tillegg skaffe noen nye.

Ta meg på alvor.

Jeg er 18 år. Jeg vet hva jeg vil.
Jeg har visst at jeg var bifil siden 6 klasse, noen som er i tvil?

Okei, jeg har ikke hat sex med en jente, er jeg da altså ikke troverdig?

Alle jeg snakker med tyder på å ikke ta meg på alvor.
Jeg blir belært av lesbiske på nettet om hvordan ting funker,
jeg blir fortalt at jeg bør begynne med å ha sex med de som er eldre, for de er flinkere til å lære bort. Hva faen er det? Jeg har ikke tenkt til å ha sex med en jente for å lære en jævla ting!

Når jeg først finner en jente jeg begynner å snakke med som jeg virkelig har sansen for så tar det tre dager, så er jeg ikke intressang lenger, og jeg blir kutta ut.

JENTER, JEG ELSKER DERE, MEN JEG HATER DERE I BLANDT OGSÅ.

Kjæresten min har sagt at jeg kan ha sex med en jente, en gang.
Jeg føler meg som et barn som får grenser.
Det er MIN seksualitet, og om jeg ikke får prøve som jeg vil, så si nei i stede!

Sex, fordi det er tabu.

Sex. Det er det få som snakker høyt om i dag.
Sier man "sex" høyt lytter alle.

Confession 1:
Jeg er bifil. Jeg tenner på jenter, og jeg kunne hatt er forhold til en jente.
Jeg og kjæresten min leter etter jenter/par som vil være med oss og ha sex.
Mål:
Ha sex med en jente og ha tre- og firkant.

Confession 2:
Jeg syntes tanken på at to gutter har sex er utrolig deilig.
Mål:
Jeg vil se to gutter ha sex forran meg en dag.

Noen som vil fortelle noe? Anonymt om du vil. Vil gjerne vite :)

Lenge siden

Lenge siden.
Har ikke hatt så mye å blogge om bare.
Men nå skal jeg bli flinkere :D

Lov å sjekke ut(A)

Oppmerksomhet

Okei, si du er på fest og folk danser.
Hvorfor danser vi?

Folk sier til meg: "Dri i om du ikke er noe flink, dans for å ha det gøy!"

Er det flere enn meg som føler seg klumsette og driti ut når de danser alene blandt mange?
Jeg føler det rett og slett ser ut som om jeg prøver for hardt.

Jeg liker å danse for å få OPPMERKSOMHET.
Men jeg vil ha den positive, så folk tenker "Wow, hu er flink".
Men siden jeg ikke kan å danse, så skjer jo ikke det.
Derfor danser jeg lite.

Noen fler enn meg som har det sånn?

Ny "frysnings-sang"

Hasj på samme linje som alkohol?

Folk spørr meg, hvorfor liker ikke du hasj?
Jeg har faen ikke noe bedre svar enn at jeg syntes det er tragisk, fordi de jeg knytter det opp mot er det. Dessuten er det faktisk ulovelig, og jeg respekterer norges lover, og det er dette jeg har blitt oppdratt til. Hva skjer med at folk skal beskytte dop?

Jeg syntes det er helt greit at folk syntes noe annet, men når folk begynner å skal overbevise meg om at det er like greit som røyk og alkohol blir jeg provosert.

Hele narkotikabransjen er noe jeg ser veldig ned på og jeg kommer aldri til å endre det synte. Jeg er stolt over å kunne si at jeg aldri har prøvd noe som helst slags dop.

Å bry seg eller ikke.

Hvis man er redd for at et par krangler så mye at det ender med at den ene slår den andre. Enten fordi personen viser voldelige tendenser, eller det høres ut som om det foregår noe slikt eller lignende.

Da skal man sjekke, eller hva?

Jeg opplevde nemmelig dette, men da det ikke stemte ble den jeg trodde var et offer sur fordi jeg brøy meg og trodde slikt.

Skal man bare la det være da? Ved mindre man er helt sikker?
Hva syntes du?

"Jeg elsker deg, bestisser forever!"

Hva skjer med at alle skal bevise skriftlig at de er glade i hverandre?
Facebook: På "Hva gjør du akkurat nå?"
Nettby: I Dagbok og profil og status
Msn: I kallenavn eller personlig melding.

Er ikke folk klar over at det betyr så mye mer når du sier det face-to-face enn å gjemme deg bak en data skjerm?

Bare prøv. Si til folk at du er glad i dem litt oftere.

Unnskyld at jeg lever?

Jeg var hos frisøren i dag.
Alt hun gjorde unnskyldte hun, og jeg skjønner ikke hvorfor?
"Jeg klipte det rett av der jeg.. For det var jo litt slitt uansett"
De er da fagfolk, og jeg stoler på deres valg, så lenge de spørr først.

Er det sånn at alle unnskylder seg, fordi de er redd for å bli bemerket på at de gjør noe feil?

Lite nytt.

Ikke noe nytt.
Alt er veldig veldig bra for tiden faktisk!

Det irriterer meg litt at en gammel venninne har lagt meg til som venn på Facebook men egentlig ikke vil være en av mine venner.
Hun vil ikke svare på hvorfor hun la meg til eller hvorfor hun ikke vil snakke med meg heller.

Teit.

YouTube - humørspreder

Se og le. Jeg ler like godt hver gang!

Noen andre som vet om noe morsomt på youtube?

Samtale med henne

Det hjalp ikke en møkk.
Skjønner ikke hvorfor jeg forventet en virkning.
Det ble ikke værre egentlig, men ikke en dritt bedre heller.
Men nå som jeg rev opp i alt kom en liten bølge med følelser da.
Håper det ordner seg.

Har du noen tips?

Slit.

Det er så vanvittig mye å gjøre denne uka.
- 2 dager med jobb.
- 2 innleveringer på skolen.
- Pluss at jeg skal ha en snakk med henne.
I tilegg skal alt skje innen torsdag.

Noen som vil ta over litt?

I skyggen av henne

Det er utrolig hvor understreket den følelsen av at noen har satt dypere spor hos andre folk enn det du selv har ved at de kaller deg feil navn.
I hvertfall når det i tilegg er HENNES navn.
Navnet til hun jeg føler jeg lever i skyggen av.
Det plager meg så sykt, det ødelegger humøret totalt.
Jeg blir ikke sur, for all del. Bare lei meg.

Red - Pieces

Denne sangen er det lenge siden jeg har hørt! Fant den på en annen blogg. Den forteller akuratt hva jeg føler. Den gjorde det da, og den gjør det enda. For samme personen som jeg har følt det slik for siden 8 klasse. Det er lenge det. Den gir meg fortsatt frysninger fordi den er fin og fordi den har så "rett".

Har du en sang som sier akk hva du føler/tenker?

My Heroine ♥

Har du noen gang tenkt over hvor avhengi mennesker kan bli av hverandre?
Det er helt sykt hvor mye man etter en tid kan trenge noen.

Jeg er avhengi av eneklt personer, og bare det å ha noen rundt meg.
Hvis jeg er alene i 30 min uten noen å snakke med (inkl meldinger, msn osv),
så blir jeg lei meg.

Hvorfor?
Jeg kan ærlig inrømme at jeg er avhengi av oppmerksomhet.

Det er spesielt en jeg ikke kunne klart meg uten.
Kjæresten min gjør at jeg vil stå opp å gjøre en innsats, hver dag.
Han får meg til å ville gå igjennom hele dagen, bare for å kunne være med ham i slutten av uka. Gutten jeg snakker om kan få meg til å le i en hver situasjon.

Det er han som kan gjøre meg sintere enn sintest,
men det er bare han som kan ordne det igjen.
Gleder meg til vi kan være sammen hver dag.♥

Føler du slik for noen?

Noen å leve opp til.

Det kan være veldig positivt å ha noen å leve opp til.
Noen å følge, og prøve å "overgå".
Da setter man seg mål og klarer kanskje å prestere bedre enn det du ellers ville gjort.

For meg er det andreledes.
Jeg har mange mål, og jeg klarer å nå dem om jeg bare har rett fokus.
Men den jeg prøver å leve opp til har en negativ virkning.

Vi er forskjelige - du og jeg.
Jeg føler jeg må prestere likt som deg, aller helst prestere mye bedre.

Inntil jeg havnet i denne posisjonen følte jeg at jeg kunne takle hva som helst,
at jeg kunne nå hvilke mål jeg ville. Jeg følte meg uovervinnelig.
Så kom du inn i bildet.


♠ Bedre karakterer
♠ Får lettere kontakt med andre
♠ Gjør ting husker
Rett og slett et menneske man legger bedre merke til enn meg.
Jeg har jo gode karakterer, jeg kommer godt ut med andre mennesker,
men du ligger hakker over, og det plager meg.

Har du noen gang hatt et forbilde som er uoppnåelig?

Introduksjon.

Jeg vet ikke enda om jeg vil fortelle hvem jeg er.
Da kan jeg plutselig ikke skrive alt jeg tenker og føler lenger.
Jeg tenker faktisk alt for mye.
Mer enn jeg har godt av, og jeg vet det.
Men likevel klarer jeg ikke la være.

Jeg er glad ikke alle vet hva jeg tenker og føler.
Da tror jeg mange hadde blitt redde.
Fasaden min - den er jeg flink til å opprettholde.