onsdag 10. juni 2009

Ny down periode.

I går gikk det til helvette igjen.
En liten ubetydelig episode fikk meg til å innse hvor mange jeg har mistet som venner den siste tiden, og det fikk meg til å tenke på hvorfor.

Er jeg for kjedelig?
Er jeg så flørtete at folk dropper meg, for å skåne seg selv?

Det har skjedd før, og det var det som skjedde i går.
Jeg er klar over at jeg flørter mye, og derfor advarer jeg mot å falle for meg, og da er det noen som velger å kutte meg ut.

Det er en stor del av personligheten min, desverre, og derfor svir deg veldig når det er noe sånt som får folk til å velge meg bort.

Hvorfor flørter jeg mye?

Jeg vet jeg ser bra ut, sånn seriøst.
Jeg syntes ikke jeg noe bedre enn andre, men føler jeg ser bra ut liksom.

MEN jeg føler at personlighetsmessig har jeg lite å tilby.
- Jeg er ganske smart
- Jeg er snill og forståelsesfull

Og det er det jeg har og si.

Jeg er sjenert, og snakker ikke med folk jeg ikke kjenner, derfor tar jeg kontakt med mange via nettet i stede, og jeg har funnet flere fantastiske personer der.

Men siden jeg føler meg så ubetydelig viktig, så er jeg redd for å miste de som betyr noe.
Jeg er LIVREDD for å ende opp alene, for jeg vet at psyken min ikke ville tålt det.

Si alle droppet meg nå, i løpet av en mnd. Det ville tatt flere mnd før jeg PRØVDE å ta kontakt med noen av to grunner.
- Jeg er STA, jeg vil klare meg selv.
- Jeg tørr ikke.

Jeg tror ikke mine venner VIL droppe meg, for jeg vet hvor snille og bra de er, men hva om de blir lei meg?

torsdag 28. mai 2009

Alt går til helvette.

Lenge siden jeg har blogget.
Men jeg syntes ikke jeg skal blogge når det ikke er nioe å blogge om.

Så nå har det jo selvfølgelig skjedd noe da.
Eller.. Det har ikke det, alt bare raser sammen.

SKOLE:
Jeg klarer meg bra på skolen, som alltid. Men jeg pendler. 1,5 time med buss hver vei.

altså 3 timer buss hver dag. Det vil si atjeg er borte fra huset hjemme fra kl 6 om morgenen, til halv 5 på ettermiddagen. Så kommer jeg hjem og da er det lekser. Så jeg har lenge visst jeg måtte flytte nærmere.

JOBB:
Jeg får ingen vakter hele sommer, så jeg må finne meg ny jobb.
Jeg har sendt 11 søknader, har fåt svcar på KUN 2, og begge var nei.
Jeg MÅ ha jobb, fordi jeg er blakk, og jeg skal jo flytte, så må ha en "backup-konto" og penger til depositum og møbler.

FLYTTING:
Vi har få krav, men alikvell får vi ikke noe.
Enten er det vi ringer på alt utleid, ellers får vi nei etter å ha vært der.

SOSIALT:
Jeg føler meg som verdens kjedeligste person, fordi jeg føler ingen vil ha noe med meg å gjøre lenger. Jeg er jo med typen, men det er på en måte en selvfølge at vi er sammen.
Jeg er ikke bestevenninnen til NOEN lenger, og jeg pleide å være det for tre jenter.
Ingen snakker til meg ved mindre de MÅ, og ingen spørr hvordan jeg har det, for det tror de at de vet.

Jeg blit ALDRI bedt på fest. De gangene jeg er ute er det fordi kjæresten min blir bedt, g da får "dama hans" være med. Ingen som merker forskjellen på om jeg er der eller ikke. Jeg kan spørre venninner om det skjer noe og de sier de ikke vet om noe, men de drar ut på fest likevel.

Dere tenker sikkert at det går på mitt iniativ å. Men det er ALLTID jeg som må starte samtaler, og det er INGEN som prøver å holde den gående med meg.

Hun jeg er nærmest nå spurte meg litt om det at jeg er bi her om dagen. Og jeg tenkte at "endelig er det noen som har insett at det er en viktig del av meg". Men det, som alt annet, endte med at JEG måtte prøve å holde samtalen i gang.

SELVFØLELSE:
Nede. Som sagt føler jeg meg uintresang. Et tomt skall. Pen, men that's it. Jeg føler ingen ser meg, at ingen ser at jeg er der, og trenger folk rundt meg. Jeg virker sikkert suksessfull på mange fronter, men det betyr ikke at jeg har det bra inni meg.

Hva er galt med meg?




mandag 20. april 2009

Jeg savner noe..

Jeg har flere utrolige venner. Men i det siste har jeg tenkt mye.
Jeg har EN gutte venn igjen, en eneste ordentlig.
Jeg savner flere. Jeg savner å kunne ha seriøse samtaler,
Jeg savner å kunne tulle. Jeg tenkte på det veldig hardt nå.
Jeg har klump i halsen og gondt i magen.

Kunne virkelig ønske jeg hadde gutter å henge med på fritiden.
Ikke fordi jenter ikke er bra nok, men det er noe HELT annet.
Mulig jeg er veldig sentimental nå, men det er fakta.

Gutta jeg savner dere.

Jeg savner noen som ikke bare ser pupper og et pent ansikt.
Jeg vil ha noen som ser meg for den jeg er, som kan le av meg,
drite seg ut med meg, og som vil noe annet enn i buksa på meg.

I'm dead serious.

Mission:
Jeg skal få kontakten med de beste jeg hadde før,
og i tillegg skaffe noen nye.

tirsdag 14. april 2009

Ta meg på alvor.

Jeg er 18 år. Jeg vet hva jeg vil.
Jeg har visst at jeg var bifil siden 6 klasse, noen som er i tvil?

Okei, jeg har ikke hat sex med en jente, er jeg da altså ikke troverdig?

Alle jeg snakker med tyder på å ikke ta meg på alvor.
Jeg blir belært av lesbiske på nettet om hvordan ting funker,
jeg blir fortalt at jeg bør begynne med å ha sex med de som er eldre, for de er flinkere til å lære bort. Hva faen er det? Jeg har ikke tenkt til å ha sex med en jente for å lære en jævla ting!

Når jeg først finner en jente jeg begynner å snakke med som jeg virkelig har sansen for så tar det tre dager, så er jeg ikke intressang lenger, og jeg blir kutta ut.

JENTER, JEG ELSKER DERE, MEN JEG HATER DERE I BLANDT OGSÅ.

Kjæresten min har sagt at jeg kan ha sex med en jente, en gang.
Jeg føler meg som et barn som får grenser.
Det er MIN seksualitet, og om jeg ikke får prøve som jeg vil, så si nei i stede!

søndag 12. april 2009

Sex, fordi det er tabu.

Sex. Det er det få som snakker høyt om i dag.
Sier man "sex" høyt lytter alle.


Confession 1:

Jeg er bifil. Jeg tenner på jenter, og jeg kunne hatt er forhold til en jente.
Jeg og kjæresten min leter etter jenter/par som vil være med oss og ha sex.

Mål:
Ha sex med en jente og ha tre- og firkant.

Confession 2:
Jeg syntes tanken på at to gutter har sex er utrolig deilig.
Mål:
Jeg vil se to gutter ha sex forran meg en dag.

Noen som vil fortelle noe? Anonymt om du vil. Vil gjerne vite :)

Lenge siden

Lenge siden.
Har ikke hatt så mye å blogge om bare.
Men nå skal jeg bli flinkere :D

Lov å sjekke ut(A)

onsdag 11. mars 2009

Oppmerksomhet

Okei, si du er på fest og folk danser.
Hvorfor danser vi?

Folk sier til meg: "Dri i om du ikke er noe flink, dans for å ha det gøy!"

Er det flere enn meg som føler seg klumsette og driti ut når de danser alene blandt mange?
Jeg føler det rett og slett ser ut som om jeg prøver for hardt.

Jeg liker å danse for å få OPPMERKSOMHET.
Men jeg vil ha den positive, så folk tenker "Wow, hu er flink".

Men siden jeg ikke kan å danse, så skjer jo ikke det.
Derfor danser jeg lite.

Noen fler enn meg som har det sånn?